I dag et iltert regn av hvite stjerneglimt kom ut fra Herrens store dreiebenk...

Han reiste seg fra stolen,
stor og sterk,
mens øyet prøvde det nye verk...

Og gyllen glimt av skaperverk
går rundt jorden som morgensol.

Selv den glatte kule i hans hånd
var skinnende og vakker for en
stormfull ånd.

Og Herren han hevde sin røst:
Jeg vil at ingen skal trosse
naturens lov...

Hver tanke, som går søkende
mot Herren skal stanses av
min hånd og viskes ut.

Hver en munn, som skriker mot
det mørke rom,
skal dekkes av min hånd og
bli stum.

Hvert tårn, som peker mot meg
med sine ord,
skal langsomt knuses som en giftig
brodd...

Og han ga englekoret tegn til sang
og satt smilende vår jord i gang !