Forbannet, sint, ur-sint --- på dårlige tider, strandet på den gule jord. Ned over sten-gjerdes mosegrodde sider faller regningenes åndeflor...

Menneskene bygger sitt alltid
nye strålende 'image' av flukt
og sang over sten-gjerde,
som med trass tier, vendt mot 
en verden som engang var...

Tøvete omriss av tunge tanker
kommer frem i drømmene fra 
stenenes indre, slettes ut av en
ubesluttsom handling av en flyktig
svale mot en sommer vind.

Å for en dag...
Å for en fantastisk dag...
Å for noen svaler.