Ha, disse runde skuldre --- det er tross alt et fagert syn --- de svulmer på en gudinnes --- så nakent og så frekt.

Jeg tar om disse fanger...
Underveis, farlige to ---
jag kaster dem i lenker,
som holder dem kan du tro...

Jeg vil dem merke -- for alltid
det har de vel fortjent !
Se, hvordan de varme lepper
har brent inn som rosenblader...

Du åpner øyet kanskje halvt ---
men den sprekk, den strimmel
av en formørket,
skyet,
hel formørket sommer himmel ---

O, ingen sommer
er finere i verden,
så kjølig mørk,
så regn-blå,
så sommer deilig er den !
Den kvinne...