Og dammens sjel rør på seg !
Glir opp og ned,
er neppe synlig for det blotte øye,
den svever fra bredd til bredd,
en ånd som usalig streber...
---hva den enn har syndet---
forgjeves opp mot lyset og
kan ikke slippe...
Aner du ider, et sukk i den dunkle
dam, da skal du ønske, at ånden må
frelses før den skal dø.
Ondt og vanskelig er det å leve
for alltid til den grumsete tilværelse bundet.
Lykkelig den, som tidsnok sin egen
klarhet har funnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar