Man lever og lærer en masse, en blir filosof og poet og ender i øverste klasse og vet at en ingenting vet...

Jeg følger den hvite stjernes vei 
fra det siste skjær av dag til den
bleke morgen øde av sjøen gråner.
I drøm om et land som aldri finnes,
men alltid blåner bort som en sky
i nettenes drivende stjerne-vær---
Alltid så fjernt fra øiet,
alltid min drøm så nær.