Gud velsigne vår Herre, mumlet han Karl "Bærhua", i målløs beundring for skaperens verk etter et par drammer med "Dunder".

Nattergalen vekte meg i grålysningen
Dens toner skar i mitt øre...
Det etter nattens øde...
Nattergalen,
Galen, galen...
Med sin fløyte tone av krystall,
Med sin drakt av frost og flammer.
Hvor smertefullt han sliper sin sang !
Fy, for en vemod det gir i mitt hode!
Etter en fantastisk kveld med jubel og sang,
Toget som stormer ut av Molbeks tunnelløp,
Med jubel og sang, å for en kveld.
Nattergalen, Galen, galen...
Å for en fest !
Med en kraft som skjærer som krystall i
Våre ører.
Nattergalen, Galen, galen...