lørdag 5. oktober 2013

Et hjerte uten takknemlighet er som en lampe uten lyspære, den lyser ikke...


Han så en kvinne ved en elv,
et tre i blomst,
sne på fjelltopper.
For hver en ting,
han fikk se,
ga han en dråpe av sitt blod.



Og hjerte ga han aldri fred.
Det ville kjenne blomstenes duft
og kjøle seg i fjellets luft
og søke ro ved elvens bredd.

Det brant i hans bryst
som om det søkte seg en vei.
Hvorhen...
Det vil ut, det gjorde vondt,
det har hørt sin mors røst.

Han måtte trøste det med sang
og smilende hviskende ømhet:
Det hele er jo kun en drøm,
vær rolig,
vi får fred en gang...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar