På tur - hvorhen---

Han så en kvinne ved en elv,
et tre i blomst,
et snø-dekket fjell.
For hver en ting, han fikk se,
ga han en dråpe av sitt blod.

Og hjerte ga han aldri fred.
Det ville ånde dagens blomsterduft
og kjøle seg i fjellets luft
og søke ro ved elvens bredd.

Det raslet i hans bryst
som om noen søkte sin egen vei.
Det vil ut, det gråt og skrek,
det hadde hørt sin barndoms røst.

Han måtte trøste seg med sang
og hvisket smilende og øm:
Det hele er jo kun en drøm,
hver rolig, vi får fred en gang...