Sang uten ord !...

Ingen bær, ingen sopp forbli i skogen,
Og likevel er det så bra, så bra!
Hver morgen drar jeg og bringe noe hjem
Ut av nabolagets skog Mosseskogen ---




En bjørk-knute,
En kniv-håndtak
Eller en rot,
Noen brensel under armen,
En kjegle som et pinnsvin-en vanlig Rot '! -
En sang uten ord så langt i Mosseskogen ...




La det være stille,
Ikke en sjel rundt,
Bare hunden min,
Likevel det er en summing i øret mitt;
Raslingen av gress, det oppstyr av en tre krone som suser
Jeg holder tilbake pusten for å høre.




Her og der,
Selv om himmelen er usynlige,
Ned til høyre gjennom Molbek,
Enten et basseng eller en dam glimt
med den samme dype, bunnløse blå.




Ikke noe imot at fuglene må snart vike, de reiser
At bladene faller ned alt rundt.
Endene forlate Molbek og Mosseskogen,
Jeg har plukket opp en sang, når jeg går og klatrer
Til Røysåsen åser, og den lever i mitt hjerte,
Og ordene-brønnen, vil de snart bli funnet ?