Kjærtegn, som ikke møtes, ord, som gikk seg vill av ord, hvor møtes de ? Hvor ?

Hjemløse barn av tiden,
jaget av vintervær,
selv i varmen.
Fant i et fremmed sted
varme og fred ?


Løp inn som en fugl
trygt i et hjerte inn ?
Fant i en fattig sjel
hvem enn jeg er ?

Nå begynner natten inn i
sitt mørke bryst over jordens
sletter og alt befruktes av
stjerneregn unner mytens
netter.


Fra sommer-disen i jordens
skygge til himmelens glitrende
stjernevintre.
Stiger fontenenes natter-bleke
blånende årer i mørkets indre.


Men jorden degges i natter-mulmet
og himmelen ryster sin strålemanke
som var den skjebnen som red i
mørket og lagde sine spor i
kjærlighetens tegn...