Med alderdommen våknet han ut av blodets brus og virkelighetens larmende drøm !

Markens ro har passet sine gyldne roser.
Nattergalene har druknet i elven, 
elven renner mørk og kald mellom breddene
og stille det har blitt. 

Nå trer vi inn i ensomhetens stille skog der
verden suser fjærlett som stille bølger.
Alle menneskers bølger blir lett som ett
vannspeil mot kveldshimmelen.
Livets flettverk har oppløst seg i sin enkelhet.
Æren og stolthet renner ned i jorden som 
vann uten ansikt. 
Og ens eget ansikt renner vekk som vann lik
fornedrelsen.  

Naturens alle øyne sover vid-åpne.
Vinden blåser slik at våre føtter fryser
lik vår samvittighet.
Ingen på denne vår jord vil vi bedra,
ikke med vennskap, eller egge til fienden-skap.
Bare en tørst fugl hilser solen og håper på
tider som er bedre for fattig og rik !

TENK !