Jeg så på verden fra et skips-gulv og var et bytte for all vinden. Mitt hjerte var som en fabel av ville slag lik stormen som ble sperret inne av Gud !
Da så jeg deg - min havfrue,
I et gyllent havblikk.
I morgentåkens etterdønninger
Begravet.
Og jeg favnet alt, tror jeg ?
Det var som døden, men livet ble
Kronet og tømmermennene forsvant.
Det var som stråler i døden i roseregn
Fra morgenrøden.
Og jeg favnet alt, tror jeg ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar