Den gamle elsker !...

Og når jeg nå har blitt en "gammel" mann,
(selvfølgelig ikke)
Og mitt skjegg er hvit; 
Selv ikke tobakken smaker som den 
engang gjorde;


Og når jeg en liten kalott
på hodet har,
og ikke kan lese avisen uten
mine forhatte briller;


Og når jeg sitter og mimrer,
og har glemt din sang,
og drømmer om ditt smekre liv
og din jomfrugang;


Ditt hode ligner et tre i høst
som etter storm og regn;
du gjemmer et blikk av ditt yndige bryst
med et sort skjerf;


Da slumrer jeg inn i drømmeland
og blir så glad,
mens fluene surrer omkring mitt kinn
ved middagstid.


Da kommer en drøm fra min ungdoms-vår
til min gyngestol,
etter deg jeg en inderlig lengsel får,
du kvinnenes sol !


Da tar jeg min stokk, da tar jeg min hatt,
og vandrer min veg;
om din bolig jeg finner enten dag eller natt
det bekymrer meg ei.


Jeg vandrer avsted så godt jeg kan
med de vaklende knær,
og drikker av bekken det klare vann
med min rygg til et tre.
(Var det bare vann ?)


Du var en due så melkehvit;
jeg var en ørn.
Vårt alvor og sinn tok den løpende
tid!
Nå er vi barn.
Og lystig !
forsvant vår forstand !