Det korteste var hva de færreste rakk. Tikk ! sa ditt veggur. Svarte du takk ?

Med et kyss som ikke vil,
har jeg kronet din panne og
fjernet deg fra mitt rike i samme stund.
Nå drømmer og fabler du om ditt tapte
funn, mens jeg har verden helt for min
egen munn.

Jeg har ikke mere krefter i mine armer
og kaster vår elskovs kappe.
Mitt hjerte, som var full av dugg,
etter all din varme,
Skal speile verdens strålende lys klart
men kaldt.