På hjertets vei skal du ferdes, vær glad og vel til mote og løft ditt bryn ! Følg ei de vise og lærdes vei og tekst og note, men følg ditt eget syn...

Vi tynges i støvet av syndens skrud,
men fuglene i løvet er nær ved Gud.


Vi veier og måler og tror vi vet,
men svalene stråler av sikkerhet.


Se, lerken forlater den lave gren,
og virvler og bader i lys og sang.


Selv duen, hvis vingene har mindre mot,
kan være sin budbærer i livets flod.


Og spurvene de flakser og flyr som ingen ser,
har hoppet og sprettet av glede i vingenes fjær.


Men svanene strekker sine vinger og viser sin 
prakt, som sukker men uten sang.


La vingene runge av herlig tross, ja se hvor glade
vi er, de stolte og tunge, som ligner oss.

Stig opp over sorgen og fyll med brus den evige
morgen om Herrens hus.


Og send din tanke til oss, om støvets bud,
et stenk av de vandrende som speiler Gud.