Selv solen den evige unge
får stille og edelt lys
her under parkens tunge
lavmælte lindetrær.
Springvannets slitne stråle
higer mot toppen og søker
forgjeves å måle himmelens dyp.
De mørke stråler speiler kun...
Mat som jages av dagens svaler
henover mot mørkets natt.
Lyset kan ikke bade i de levende
som i snøens forvitrede flater som
irres av planterester.
Blomstenes stive stilker trosser den lune vind,
som lyser i plenens perleglitrende skinn.
Hundre sommre har gjort vår klode til et
paradis i parken. Snart er den der...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar