lørdag 31. mars 2012

Alt er elektroner, sier de vise. Kraftfelt, virvlende atomkjerner i avsindig hastigheter i det fullstendige tomme rom. Da er det vi spør oss selv... Hvor kommer så tannpinen fra eller gleden over den første softisen tidlig i April ? Si oss det...


Hun sa: I går var mitt legeme en deilig drakt,
Og som jeg kjente så godt og som jeg ofte fant grå.
Nå er det et kostbart skrud, min kropp... 
Som jo er tung av sprakt, 'fet og valker' uff...
Og selv om jeg synes jeg likt et barn har festdrakt på.

 Det som jeg alltid kalte en liten ting,
Det tilba du som en sjelden og hellig skatt,
Og dine kjærtegn laget en gyllen ring
Om mine lemmer til minne om denne natt.

Jeg er ditt verk, jeg er preget så inderlig dypt av deg.
At jeg søkte ennå en gang en tilfeldig favn.
For din skjebne kalte deg fra min vei,
Så vil jeg nevne min elskede ved ditt navn...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar