Den hellige og fuglene...

Vi tynges i støvet av syndenes skrud,
men fuglene i løvet er nærmere Gud.

Vi veier og måler og tror, vi vet,
men svalene stråler av sikkerhet.

Se, lerken forlater den lave kvist
og virvler og bader i lys og sang. 

Selv duen, hvis vinger har mindre mot,
kan bade sitt bryst i livets flod.

Og spurven den lille, som ingen ser,
funkler av glede i vingenes brus.

Men svanen renser sitt vinge spenn
med fjær, som sukker i sangens glede.

La vingene suse av hellig sang,
du stolte og fine, som ligner oss !

Stig opp over sorgen og fyll vingeslagene
med lystig lyd, den evige morgen om
Herrens hus.

Og sendt mot vår panne de forgangen-de
Bud,
Et tankekors om den vandrende Gud.