Vær tro i din vandring,
det er kunn en stund du
fortsetter ferden.
Og så skal du løses fra
trengslen her.
Da skal du for evig være der.
Husk hvor kaldt i verden det er,
ofte bryter stormen løs
som kan volde smerte.
En dag skal tåken lette,
og solen bryte fram.
Mon tro for evig, mon tro ?
Jeg følger den hvite stjernes vei
fra det siste skjær,
Av dag til den bleke morgen øde
av sjøen gråner.
I drøm om et land som aldri finnes,
men altid blåner bort som en sky
i nettenes drivende stjernevær,
Alltid så fjern for øiet, alltid min
drøm så nær...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar