En lever og lærer en masse, en blir filosof og poet og ender i øverste klasse og vet at en ingenting vet...

Jeg følger den hvite stjernes
vei fra det siste skjær
av dag til den bleke morgen
øde av sjøen gråner
i drøm om et land som aldri
finnes, men alltid blåner
bort som en sky i nettenes
drivende stjernevær,---
alltid så fjernt for øiet,
alltid min drøm så nær.

I following the white star
distance from the last cutting
the day of the pale morning
deserted by sea turns gray
the dream of a country that never
exists but always behind the blue 
horizons away like a cloud in 
networks drifting stars', ---
always so distant for the eye,
always my dream so close.