Zeit; Stunde um Stunde wandelt sich
das uralte Antlitz wiederkehrender Wesen,
und Stunde um Stunde,
im Nachdenken, altern wir.
Bewahren wir –
in der Wärme, an die wir uns erinnern –
die Flamme der vergangenen Stunde...
Le temps ; heure après heure, le visage
ancien des êtres qui se répètent se transforme,
et, heure après heure,
en pensant, nous vieillissons.
Préservons,
dans la chaleur dont nous gardons le souvenir,
la flamme de l’heure écoulée...
Tid; time for time endres det eldgamle
ansiktet til skapninger som stadig vender tilbake,
og time for time,
mens vi tenker, blir vi eldre.
La oss bevare,
i varmen vi husker,
flammen fra den tilbakelagte timen...
Tiempo; hora tras hora, el antiguo
rostro de los seres que se repiten cambia,
y, hora tras hora,
al pensar, envejecemos.
Conservemos,
en el calor que recordamos,
la llama de la hora transcurrida...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar