Mot 70'årene våkner jeg --- Tror jeg...

Mot alderdommen våkner jeg,
Blodet bruser
Er det bare virkelighetens drøm ?

Markens stille hofter har mistet sine roser.
Nattergalen har druknet i Mossefossen,
som renner mørkt og slakt ned Mosseelven.
Gresset lyser som sølv som midt i en frost-natt
og syrinene prøver og skyte en siste knopp.

Nå er jeg av samme kjølige blod
som ser; stenen, marken og jordet.
Jeg sitter med dagen på den ene siden
og natten på den andre.
Svalene skriker ikke mer sine bekymringer
rundt meg.
Det er ikke lenger jeg som styrer...

Nå går jeg inn i min sannhets skog
der verden suser og jeg hører konkylie'nes
svar.
All menneskers stasfarse renner forbi og
betyr ingenting. Livets flettverk rakner og
oppløses i sine enkeltheter.
Mitt ansikt svinner hen som vissent gress.
Naturens alle øyner ser dette, vinden sniker
seg rundt mine føtter.
Kun en drikkende fugl hilser solen.