Je vois et je bouge,
Je bouge comme l'eau qui cascade
du haut de la montagne, comme un
vent silencieux, très silencieux...
qui passe et disparaît,
toujours aussi silencieux.
Et je ne sais pas à quoi je pense,
et je ne veux pas le savoir...
Ich sehe und bewege mich,
bewege mich wie das Wasser,
das den Berghang hinabstürzt,
wie ein stiller, stiller, sehr stiller Wind,
der vorüberzieht und verschwindet,
immer noch genauso still.
Und ich weiß nicht, was ich denke,
und will es auch nicht wissen...
Jeg ser og jeg rører meg,
Rører meg slik vannet fosser
nedover fjellsiden som en
stille, stille, meget stille---
Vind som drar forbi og forsvinner,
stadig like stille.
Og jeg vet ikke hva jeg tenker
og ønsker ikke å vite det...
Veo y me muevo,
me muevo como el agua que cae en cascada
por la ladera de la montaña, como un
tranquilo, tranquilo, muy tranquilo...
Viento que pasa y desaparece,
igual de tranquilo.
Y no sé qué estoy pensando
y no quiero saberlo...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar