De gamle, har gløttet på dørene. Nå velger de seg ut for å somle langs veiene for å se: is. sten og jord gjennom stokkene. somle--- som om de vil forsinke tiden.

Det blir nok vår igjen,
men den vår som gikk
kommer aldri tilbake.

Når aprilsolen gløder
sin refleks i en sølepytt
er det lyset det kommer
an på,
ikke sølen.

April ensomhet
er ikke å være alene.
Det er å ikke ha noe å
lengte til.
Men snart kommer mai...